man registrere seg og får navneskilt og t-skjorte,
det var da jeg var forbi det punktet forskjellen åpenbarte seg.
Salen tar 1000 stykker, og det er linet opp med strømuttak tapet fast i gulvet ved alle stolradene, og det er selvsagt trådløst nett,
inndelt i mange soner, avhengig av hvilken rad man sitter på.
Strategien min i morres var å være tidlig på plass og sikre meg en plass helt foran, da er det mye lettere å følge med.
Så nå sitter jeg på første rad, klar til skoledagen.
Og kuriøst nok var det første jeg hørte på musikkanlegget da jeg gikk inn i den store salen norsk elektronika.
Eller gud vet hva det var.
Det hørtes ut som norsk viseelektronika, men tekst som dette:
"Tusen takk for alt, vi har ikke så mye erfaring men vi skal
gjøre så godt vi kan."
Det får bli mitt motto for disse to dagene.
1 kommentar:
Det er spennende! Skulle gjerne vært i Paris sjøl men det er ikke alt man kan få med seg!
Da er det fint at det er noen norske som kan fortelle!
Heming Leira
Legg inn en kommentar